Både denne og andre problemstillinger rundt digital kompetanse har selvfølgelig vært både kjent og ofte diskutert i skolen, men ble for meg enda klarere etter å ha lest kompendiet i studiemodul 7, et kapittel hentet fra boka til I. Frønes, "digitale skiller".
Her kommer han inn på et begrep han kaller usikkerhetssamfunnet. Vi mennesker har selvsagt alltid levd med ulike former for usikkerhet knyttet til liv,død, jobb, natur og så videre. Men som Frønes beskriver; "..den moderne usikkerheten er særegen ved at den er knyttet til forandring" (I.Frønes 2002:14).
Usikkerheten får i dette tilfellet først betydning når den "rammer" den som i utgangspunktet sitter med ansvaret, nemlig skolen.
Altså er spørsmålet nødvendigvis ikke først og fremst knyttet til IKT eller digital kompetanse som sådan, men heller til usikkerhetsbegrepet som betydning tilknyttet forandring. I dette tilfellet når ny teknologi skal implementeres i skolen.
For forandring er vel nettopp det som best beskriver situasjonen i skolen akkurat nå, når vi bringer begreper som IKT og digital kompetanse inn i diskusjonen.
Selv om jeg nok mener den vesentligste delen av den digitale kompetansen sansynligvis finnes i skolen skal jeg ikke problematisere rundt denne påstanden her. Jeg har nettopp sagt at det i denne sammenhengen ikke er hovedproblemstillingen.
Derimot blir spørsmålet; Hvordan kan vi avlede oppmerksomheten fra usikkerhetssituasjonen tilknyttet digital kompetanse i skolen? Og, videre hvordan kan vi bruke skolens, elevens og andre aktørers kompetanse i læringsarbeidet?
Noen erfaringer å dele?
Tror du ha rett i at noen læreres usikkerhet mht den nye teknologien er knyttet til opplevelsen av at en del elever har høyere kompetanse enn dem selv. For lærere som er trygge på sin rolle som profesjonell, bør ikke dette være et problem, men en mulighet. Slik er det også mange som ser det.
SvarSlettMen "usikkerheten" omfatter også andre aspekter. Når elevene har tilgang til det digitale informasjonsuniverset som igjen er koblet til kommunikajsonsmuligheter som ikke begrenses av avstander i tid og rom, kommer også læreren i en annen posisjon. Mange har levd et langt lærerliv og oppfattet seg selv som den viktigste informasjonsbæreren for elevene. Dette er ikke lenger mulig. Den usikkerheten som da oppstår, kan vi ikke vende oppmerksomheten bort fra, men vi må lære oss å leve med den, utnytte den og sette pris på den.
A propos: Slik jeg oppfatter denne mastergradsmodulen, er det det vi holder på med akkurat nå. Og dermed skapes læringsmuligheter for alle parter.
Jeg vil gripe fatt i ditt spørsmål nummer to: hvordan kan vi bruke skolens, elevens og andre aktørers kompetanse i læringsarbeidet? Det er et stort spørsmål så jeg starter med noen refleksjoner om elevens kompetanse.
SvarSlettElevene stiller ikke opp på vg1 med de samme grunneleggende ferdighetene. Dette gjelder ikkeminst digitale feridgheter. Kompetanse, som innebærer å kunne bruke ferdighetene i faglig arbeid, er også ulikt fordelt. Min erfaring er at noen elever har høy ferdighet på ulike verktøy og medier, men kompetansen i å bruke dem faglig er ikke alltid så god.
Det aller viktigste er faglig kompetente og trygge lærere. Disse vippes ikke av pinnen om en elev kommer med mer presise fakta fra et nettleksikon enn det læreren bærer rundt på i sitt hode. For eksempel: Hvor mange muslimer er det i Norge.
Jeg ville antatt at faglig dyktige lærere skulle tørre å la elevene få mer ansvar i læringsarbeidet også når det gjelder å bruke sin digitale kompetanse. Men nå har jeg lest Skolefagindersøklesen og blitt mer i tvil om dette er en riktig antakelse:"antatt at digital kompetanse og den faglige undervisningen henger tett sammen. Men andre ord kan det forventes et samsvar mellom lærernes utdanning i fagene og bruk av digitale verktøy. Denne sammenhengen var det imidlertid ikke mulig å påvise i undersøkelsen. Det er kun svake negative sammenhenger som kan observeres. Om lærerne mangler faglig utdanning eller har mastergrad i
undervisningsfaget, har ingen betydning for om IKT blir brukt eller ikke. Dette gjelder alle tre ulike kategoriene av IKT" Det er mye intereessant i denne underøklesen som kan angå dine spørsmål så jeg anbefaler den. Dessuten må jeg si at det ville være av interesse å lese hva du mner om Skolementor i denne sammenhengen. Kan den være et godt redskap?
Jeg vil også trekke inn en annen usikkerhet som IKT har ført til, og det er ledelsens usikkerhet. Vi har nå mye mindre kontroll med hva som foregår i timene, hvordan undervisningen skjer og hvordan læringen skjer. Rett nok kan vi tolke situsjonen noe ut fra standpunkt og eksamenskarakterer, men det er jo et stort spørsmmål om eksamen fanger opp alt som læres eller ikke læres i klasserommet.
SvarSlettDen nye usikkerheten omfatter også hele skolekulturen, det er ikke lenger bare de som behersker de muntlige arenaene som er kollegiets opinionsdannere. I flere tilfeller er det de yngre lærerne som styrer subkulturene.